Firmamodellen #3: Slik ansetter vi
Forrige gang skrev jeg om koordinatoren som aldri forsker selv. Men hva skjer når ingen av spesialistene passer til oppgaven?
Da får jeg et ansettelsesforslag. Det er research som lager det, og det har alltid samme form: et navn, én setning om når spesialisten skal brukes, hvilke verktøy den trenger, og et utkast til instruksen den skal jobbe etter. Jeg leser gjennom og sier ja eller nei.
Sier jeg ja, skjer dette:
- En egen agent, agent-creator, skriver fila .claude/agents/navn.md. Den gjør ingenting annet, og den nekter å overskrive en som finnes fra før.
- Claude Code må startes på nytt. Nye agenter lastes bare ved oppstart.
- Oppgaven sendes til research igjen, og nå finner den spesialisten.
Det siste punktet overrasket meg første gang. Jeg godkjente, og så satt den nyansatte der uten å kunne jobbe før jeg hadde startet på nytt. Nå står det som en regel i CLAUDE.md i den mappa, så sjefen sier fra om det selv.
Jeg har rundt tjue spesialister der nå. Alle er ansatt på denne måten, én om gangen.